حول العالمالقرآن الكريمالرئيسية
القرآن الكريم

Al-Fajr (The Dawn) – Norsk oversettelse og arabisk tekst

About Surah Al-Fajr (The Dawn)

  • Surah 89 of 114
  • Meccan
  • 30 verses
  • Arabic name: الفجر

Surah Al-Fajr (الفجر), "The Dawn", is a Meccan surah with 30 verses. On Around The World every verse has its own page that brings together the Arabic text, the Sa'di and Jalalayn tafsir, the English meaning and related topics. Choose a verse number below.

Read in Arabic (Uthmani script)Verse-by-verse tafsir and translationTafsir As-Sa'di (Arabic)
All 30 verses: choose one for its tafsir

Surah Al-Fajr ( The Dawn ) - Norwegian

Surah Al-Fajr ( The Dawn ) - Aya count 30

Al-Fajr (The Dawn) er en mekkansk sura med 30 vers. Den er sura nummer 89 i Koranen og begynner på side 593 i Medina-mushafen.

سورة الفجر مكية، عدد آياتها 30، وترتيبها 89 في المصحف، وتبدأ في الصفحة 593 من مصحف المدينة النبوية.

سورة الفجر بالعربية · الصفحة 593 من المصحف · تفسير السورة

وَٱلْفَجْرِ ﴿١﴾

Ved morgengryet!

وَلَيَالٍ عَشْرٍۢ ﴿٢﴾

Ved ti netter!

وَٱلشَّفْعِ وَٱلْوَتْرِ ﴿٣﴾

Ved det like og det ulike!

وَٱلَّيْلِ إِذَا يَسْرِ ﴿٤﴾

Ved natten når den svinner hen!

هَلْ فِى ذَٰلِكَ قَسَمٌۭ لِّذِى حِجْرٍ ﴿٥﴾

Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?

أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ ﴿٦﴾

Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?

إِرَمَ ذَاتِ ٱلْعِمَادِ ﴿٧﴾

Med det søylerike Iram,

ٱلَّتِى لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِى ٱلْبِلَٰدِ ﴿٨﴾

hvis like ikke er skapt i verden?

وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُواْ ٱلصَّخْرَ بِٱلْوَادِ ﴿٩﴾

Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?

وَفِرْعَوْنَ ذِى ٱلْأَوْتَادِ ﴿١٠﴾

Og Farao, han med pyramidene?

ٱلَّذِينَ طَغَوْاْ فِى ٱلْبِلَٰدِ ﴿١١﴾

De som vandret i overmot på jorden,

فَأَكْثَرُواْ فِيهَا ٱلْفَسَادَ ﴿١٢﴾

og spredte ufred og fordervelse?

فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ ﴿١٣﴾

Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!

إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلْمِرْصَادِ ﴿١٤﴾

Herren er på vakt!

فَأَمَّا ٱلْإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبْتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكْرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّىٓ أَكْرَمَنِ ﴿١٥﴾

Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»

وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبْتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّىٓ أَهَٰنَنِ ﴿١٦﴾

Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»

كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ ٱلْيَتِيمَ ﴿١٧﴾

Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse

وَلَا تَحَٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلْمِسْكِينِ ﴿١٨﴾

og ansporer ikke til å gi den fattige mat,

وَتَأْكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكْلًۭا لَّمًّۭا ﴿١٩﴾

dere sluker grådig hans lille arv.

وَتُحِبُّونَ ٱلْمَالَ حُبًّۭا جَمًّۭا ﴿٢٠﴾

Dere elsker rikdom over all måte.

كَلَّآ إِذَا دُكَّتِ ٱلْأَرْضُ دَكًّۭا دَكًّۭا ﴿٢١﴾

Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,

وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلْمَلَكُ صَفًّۭا صَفًّۭا ﴿٢٢﴾

når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,

وَجِاْىٓءَ يَوْمَئِذٍۭ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍۢ يَتَذَكَّرُ ٱلْإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكْرَىٰ ﴿٢٣﴾

når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?

يَقُولُ يَٰلَيْتَنِى قَدَّمْتُ لِحَيَاتِى ﴿٢٤﴾

Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»

فَيَوْمَئِذٍۢ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدٌۭ ﴿٢٥﴾

Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.

وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدٌۭ ﴿٢٦﴾

Ingen lenker slik som Han.

يَٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفْسُ ٱلْمُطْمَئِنَّةُ ﴿٢٧﴾

Du sjel, som har ro og harmoni,

ٱرْجِعِىٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةًۭ مَّرْضِيَّةًۭ ﴿٢٨﴾

vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:

فَٱدْخُلِى فِى عِبَٰدِى ﴿٢٩﴾

Gå inn blant Mine tjenere!

وَٱدْخُلِى جَنَّتِى ﴿٣٠﴾

Gå inn i Mitt paradis!