حول العالمالقرآن الكريمالرئيسية
القرآن الكريم

Al-Ma'arij (The Ways of Ascent) – Norsk oversettelse og arabisk tekst

About Surah Al-Ma'arij (The Ascending Stairways)

  • Surah 70 of 114
  • Meccan
  • 44 verses
  • Arabic name: المعارج

Surah Al-Ma'arij (المعارج), "The Ascending Stairways", is a Meccan surah with 44 verses. On Around The World every verse has its own page that brings together the Arabic text, the Sa'di and Jalalayn tafsir, the English meaning and related topics. Choose a verse number below.

Read in Arabic (Uthmani script)Verse-by-verse tafsir and translationTafsir As-Sa'di (Arabic)
All 44 verses: choose one for its tafsir

Surah Al-Ma'arij (The Ways of Ascent ) - Norwegian

Surah Al-Ma'arij (The Ways of Ascent ) - Aya count 44

Al-Ma'arij (The Ways of Ascent) er en mekkansk sura med 44 vers. Den er sura nummer 70 i Koranen og begynner på side 568 i Medina-mushafen.

سورة المعارج مكية، عدد آياتها 44، وترتيبها 70 في المصحف، وتبدأ في الصفحة 568 من مصحف المدينة النبوية.

سورة المعارج بالعربية · الصفحة 568 من المصحف · تفسير السورة

سَأَلَ سَآئِلٌۢ بِعَذَابٍۢ وَاقِعٍۢ ﴿١﴾

En som spør, etterlyser den tilstundende straff

لِّلْكَٰفِرِينَ لَيْسَ لَهُۥ دَافِعٌۭ ﴿٢﴾

for de vantro, som ingen kan avverge,

مِّنَ ٱللَّهِ ذِى ٱلْمَعَارِجِ ﴿٣﴾

fra Gud, himmelstigens Herre.

تَعْرُجُ ٱلْمَلَٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ إِلَيْهِ فِى يَوْمٍۢ كَانَ مِقْدَارُهُۥ خَمْسِينَ أَلْفَ سَنَةٍۢ ﴿٤﴾

til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.

فَٱصْبِرْ صَبْرًۭا جَمِيلًا ﴿٥﴾

Så vis vakkert tålmod.

إِنَّهُمْ يَرَوْنَهُۥ بَعِيدًۭا ﴿٦﴾

De anser den langt borte,

وَنَرَىٰهُ قَرِيبًۭا ﴿٧﴾

men Vi ser den nær.

يَوْمَ تَكُونُ ٱلسَّمَآءُ كَٱلْمُهْلِ ﴿٨﴾

Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber,

وَتَكُونُ ٱلْجِبَالُ كَٱلْعِهْنِ ﴿٩﴾

og fjellene som kardet ull,

وَلَا يَسْـَٔلُ حَمِيمٌ حَمِيمًۭا ﴿١٠﴾

når venn ikke snakker til venn

يُبَصَّرُونَهُمْ ۚ يَوَدُّ ٱلْمُجْرِمُ لَوْ يَفْتَدِى مِنْ عَذَابِ يَوْمِئِذٍۭ بِبَنِيهِ ﴿١١﴾

når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,

وَصَٰحِبَتِهِۦ وَأَخِيهِ ﴿١٢﴾

sin hustru, sin bror,

وَفَصِيلَتِهِ ٱلَّتِى تُـْٔوِيهِ ﴿١٣﴾

sin slekt som gav ham ly,

وَمَن فِى ٱلْأَرْضِ جَمِيعًۭا ثُمَّ يُنجِيهِ ﴿١٤﴾

og alle som på jorden er, om dette så berget ham.

كَلَّآ ۖ إِنَّهَا لَظَىٰ ﴿١٥﴾

Men nei, det er en luende ild,

نَزَّاعَةًۭ لِّلشَّوَىٰ ﴿١٦﴾

som tar hele huden av hodet,

تَدْعُواْ مَنْ أَدْبَرَ وَتَوَلَّىٰ ﴿١٧﴾

som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,

وَجَمَعَ فَأَوْعَىٰٓ ﴿١٨﴾

som samlet og la i lader.

۞ إِنَّ ٱلْإِنسَٰنَ خُلِقَ هَلُوعًا ﴿١٩﴾

Mennesket er av natur småskårent.

إِذَا مَسَّهُ ٱلشَّرُّ جَزُوعًۭا ﴿٢٠﴾

Når ondt treffer ham, er han engstelig,

وَإِذَا مَسَّهُ ٱلْخَيْرُ مَنُوعًا ﴿٢١﴾

og når godt overgår ham, er han påholden.

إِلَّا ٱلْمُصَلِّينَ ﴿٢٢﴾

Unntatt er de som forretter bønnen,

ٱلَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ دَآئِمُونَ ﴿٢٣﴾

og som er vedholdende i bønnen,

وَٱلَّذِينَ فِىٓ أَمْوَٰلِهِمْ حَقٌّۭ مَّعْلُومٌۭ ﴿٢٤﴾

som i det de eier anerkjenner en rett

لِّلسَّآئِلِ وَٱلْمَحْرُومِ ﴿٢٥﴾

for tiggeren og den trengende,

وَٱلَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوْمِ ٱلدِّينِ ﴿٢٦﴾

og som tror på dommens dag,

وَٱلَّذِينَ هُم مِّنْ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ ﴿٢٧﴾

de som bever for Herrens straff,

إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمْ غَيْرُ مَأْمُونٍۢ ﴿٢٨﴾

for Herrens straff kan ingen føle seg trygg,

وَٱلَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَٰفِظُونَ ﴿٢٩﴾

som holder sitt kjønnsliv i tømme,

إِلَّا عَلَىٰٓ أَزْوَٰجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَٰنُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ ﴿٣٠﴾

unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides,

فَمَنِ ٱبْتَغَىٰ وَرَآءَ ذَٰلِكَ فَأُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلْعَادُونَ ﴿٣١﴾

men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,

وَٱلَّذِينَ هُمْ لِأَمَٰنَٰتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَٰعُونَ ﴿٣٢﴾

som passer betrodd gods og sine forpliktelser,

وَٱلَّذِينَ هُم بِشَهَٰدَٰتِهِمْ قَآئِمُونَ ﴿٣٣﴾

som står fast i sine vitnemål,

وَٱلَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ ﴿٣٤﴾

og overholder sine bønner.

أُوْلَٰٓئِكَ فِى جَنَّٰتٍۢ مُّكْرَمُونَ ﴿٣٥﴾

Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.

فَمَالِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ قِبَلَكَ مُهْطِعِينَ ﴿٣٦﴾

Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals,

عَنِ ٱلْيَمِينِ وَعَنِ ٱلشِّمَالِ عِزِينَ ﴿٣٧﴾

i smågrupper fra høyre og fra venstre?

أَيَطْمَعُ كُلُّ ٱمْرِئٍۢ مِّنْهُمْ أَن يُدْخَلَ جَنَّةَ نَعِيمٍۢ ﴿٣٨﴾

Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have?

كَلَّآ ۖ إِنَّا خَلَقْنَٰهُم مِّمَّا يَعْلَمُونَ ﴿٣٩﴾

Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.

فَلَآ أُقْسِمُ بِرَبِّ ٱلْمَشَٰرِقِ وَٱلْمَغَٰرِبِ إِنَّا لَقَٰدِرُونَ ﴿٤٠﴾

Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til

عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ خَيْرًۭا مِّنْهُمْ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ ﴿٤١﴾

å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!

فَذَرْهُمْ يَخُوضُواْ وَيَلْعَبُواْ حَتَّىٰ يُلَٰقُواْ يَوْمَهُمُ ٱلَّذِى يُوعَدُونَ ﴿٤٢﴾

La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem,

يَوْمَ يَخْرُجُونَ مِنَ ٱلْأَجْدَاثِ سِرَاعًۭا كَأَنَّهُمْ إِلَىٰ نُصُبٍۢ يُوفِضُونَ ﴿٤٣﴾

den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,

خَٰشِعَةً أَبْصَٰرُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌۭ ۚ ذَٰلِكَ ٱلْيَوْمُ ٱلَّذِى كَانُواْ يُوعَدُونَ ﴿٤٤﴾

med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem.